Oppbygging og fortellermåte

Boken jeg har lest er en kriminal roman og starter i retroperspektiv. Den begynner med slutten og resten av boken er da et tilbakeblikk på det som hendte først. Spenningen blir å finne ut hvofor teksten endte slik den endte. I løpet av romanen får vi også små tilbakeblikk på hva som har hendt før, og hva som har gjort hovedpersonene til de personene de er i dag. 

Prologen aller først i boken begynner med en skildring av en kollisjon mellom to kjøretøy. ”Det er merkelig stille, jeg kan høre vinden puste i trærne og elven som flytter vannet sitt.” Stedet der kollisjonen tar sted blir beskrevet. Øyeblikket i kollisjonen blir utvidet og sansene til hovedpersonen forklares i håp om at leseren skal kunne leve seg mest mulig inn i handlingen.

Det er en del frampek i teksten som varsler om trøbbel.”Jeg drømte om en verden under havet. Lykkelige, smilende mennesker, stumme kvinner og barn med snakkebobler som rumlende steg opp fra munnene deres. Ingenting som pekte frem mot det marerittet som ventet meg i den andre enden av søvnen.”  Dette er et direkte frampek. Leseren lurer på hva som kommer til å skje. ”Hadde jeg rett, var jeg i mer trøbbel enn jeg noensinne hadde kunnet forestille meg.”

Ved hjelp av frempekene skapes det spenning. Boken er delt inn i 5 deler. Den første delen er innledningen og der får vi presentert Roger og hans liv. I del to blir Greve presentert. Mannen i fortellingen som forandrer alt. I del tre blir det en konflikt på liv og død mellom Roger og Greve, og spenningskurven er på topp. I den fjerde delen da leserne tror Roger har gitt opp livet og håpet, står han opp og gir hevn. Han avslutter boken med et stort brak der leserne blir overrasket over hvor forandret Roger har blitt. Vendtepunktet er i del tre da livet rundt ham raser sammen. 

Teksten er skrevet i ”jeg” og det vil si at det er førstepersonsforteller som er fortellertypen.